Trafikksikkerhet
Veibelysning er knyttet til trafikksikkerhet. Ved å se på ulike studier over flere tidsperioder kan man se konsekvensene av opplyste veier kontra veier med redusert eller manglende belysning. Hvorfor kan man ikke bare bygge ut et veilysnett som ivaretar absolutt alt av vei? Hva er vel ikke et menneskeliv verdt målt opp mot et gatelys? Gruppen mener det er hensiktsmessig å reflektere rundt disse temaene.
Økonomi er en stor faktor, da det er kostbart å etablere og vedlikeholde belysning langs vei. Vi har mange typer veier i landet vårt. Veiene klassifiseres etter ulike standarder, som for eksempel trafikken den skal håndtere med tilhørende fartsgrenser, slitasje og nødvendige sikkerhetstiltak. Det er også faktorer som miljø, trivsel, tilgjengelighet og allmenn sikkerhet.
Økt fartsgrense spiller inn når man skal se på nødvendige tiltak for å sikre flyten og trygg ferdsel på en motorvei. I 2014 finner vi tall for anleggskostnader for opparbeiding av vegbelysning ved motorvei, tilsvarende ca. 1,25 mill. kr. per km veg. Den årlige drifts- og vedlikeholdskostnaden til vegbelysning estimeres til 100.000 kr per km veg. Dette er tall som er avhengige av anleggets klassifisering/standard (Høye, 2014A).
Sikkerheten til fotgjengere og bilister
Det er slik at det meste en trafikant opplever og prosesserer av trafikkbildet, går gjennom synet. I dagslys ser de fleste av oss det vi trenger for å ferdes med motorkjøretøy. I mørke omgivelser vil øynene oppfatte færre kontraster, detaljer og bevegelser. Av denne enkle grunn er ulykkesrisikoen i mørket høyere enn i dagslys. Vi ser og oppfatter mindre av det vi passerer i skumring og i natten. Men, det er gjort undersøkelser på strekninger uten veibelysning hvor man over tid ikke kan konkludere med en høyere ulykkesrate pga. fraværende veibelysning. Det viser seg at bilister i større grad kjører mer aktsomt uten veibelysning, og heller slapper mer av ved godt belyste strekninger. Dette peker på at det i størst grad er de myke trafikantene som berøres av vegbelysning. Skal man se på andre tiltak som kombinert med veibelysning bedrer sikkerheten, kan det være bruk av midtdeler og markert vegskulder.
Ulykkestall fra SSB viser at 31% av alle personskadeulykker skjer i mørket. For fotgjengere er andelen 38%. Blant de drepte er andelen i mørket enda høyere: 37% for alle trafikantgruppene og 41% for fotgjengere. Dette viser at ulykker i mørket er mer alvorlige enn ulykker i dagslys, og at det er spesielt myke trafikanter som er mest utsatt i mørket. Det finnes imidlertid flere faktorer enn lysforholdene som kan bidra til risikoen. Følgende kan tenkes å påvirke risikoforskjeller i dagslys og mørket; promillekjøring, trøtte førere, høy fart og manglende bruk av bilbelte.
Eksempler på risikoberegninger som hentet fra SSB, baseres på ulykkestall og eksponeringsdata fra reisevaneundersøkelser. Her framheves at risikoen for død eller skade knyttet til en trafikkulykke for bilførere og passasjerer, er ca. 30 ganger så høy i gjennomsnitt mellom kl. 0 og 6 natt til søndag og omtrent 10 ganger så høy i gjennomsnitt mellom kl. 00.00 og 06.00 natt til lørdag (Bjørnskau, 2011). På de øvrige ukedagene er risikoen omtrent fem ganger så høy om natten som i gjennomsnittet. Helgen er altså en mer utsatt periode. Mäkelä og Kärki (2004) har ved flere undersøkelser estimert at risikoen for personskadeulykker er ca.1,5 ganger så stor i mørket som i dagslys. Johansson, Wanvik og Elvik (2009)viste at risikoen for personskadeulykker i mørket øker med nesten 30% i tettbygd strøk og ca. 50% i spredtbygd strøk, i forhold til risikoen i dagslys. Det er tatt hensyn til forskjeller i trafikkmengde og variasjoner mellom årstider ved å sammenligne de følgende to forhold:
- Forholdet mellom (A1) antall ulykker i en time på dagen når det er dagslys og (A2) antall ulykker i den samme timen når det er mørkt
- Forholdet mellom antall ulykker i en time på dagen når det er dagslys mens det er mørkt i A1 og antall ulykker i den samme timen når det er dagslys i A2.
Vegbelysning kan gi utslag på flere områder. Det kan være et positivt bidrag til å redusere risikoen for ulykker i mørket, og den påvirker nærmiljøet. Bilister som registrer hele trafikkbilde pga. belysningen, har bedre forutsetninger for å kunne avverge uønskede hendelser. Andre konsekvenser av vegbelysning kan være en mer hyggelig ferdsel i mørket, både for bilister og myke trafikanter. Det kan også linkes til forebygging av kriminalitet, da belyste områder er vanskelig å bevege seg usett gjennom.
Kjøreadferd
Bilister endrer kjøreatferd etter forholdene. Er det glatt, kjører vi som regel mer aktsomt, som man også er pålagt etter vegtrafikkloven. § 3.Grunnregler for trafikk.
Som beskrevet i tidligere avsnitt er det gjort undersøkelser på vei uten belysning. De funn som ble gjort i Oslo på en 55km langt strekning, tyder på at bilister tilpasser sin "tilstedeværelse" i tråd med faktorer som øker komforten. Litt enkelt sagt, blir det veldig koselig å kjøre, flyter også fokuset. Ved manglende belysning skjerper bilistene seg, uten at farten / flyten påvirkes nevneverdig.