Regelverk
I Norge er Vegdirektoratet underlagt Samferdselsdepartementet, og de har ansvaret for planlegging, bygging og vedlikehold av riksveinettet. Det gjør de sammen med underliggende selskaper som Statens vegvesen. Det er vegvesenet sine håndbøker som er kravdokumenter. Håndbøker er hjemlet i lovverk og gjelder all offentlig veg/gate. Retningslinjer gjelder kun for riksveg og er hjelmet i lovverk eller i instruks fra Vegdirektøren.
Før forvaltningsreformen i 2010 hadde Statens vegvesen ansvar for trafikklys og elektro i tunneler på fylkesveg. Ved overføring av ansvaret og midler til fylkene, har man startet prosessen med registrering av gatelysanlegg. Registreringen viste at det finnes mange anlegg som ikke er drifta av Statens vegvesen, og en del gamle anlegg som har dårlig kvalitet. Mange av anleggene er opparbeidet på dugnad for å gi trygghet og trivsel. Det har resultert i anlegg av ulik kvalitet. All vegbelysning driftet av Statens vegvesen er bygd etter vegnormalen N100. Anlegg som et bygget av kommuner, grendelag, og private har varierende kvalitet på lysanleggene. Dette gjelder master, avstand mellom mastene og lyset armaturen gir. Mange av anleggene er ikke i samsvar med den tekniske kvaliteten som kreves i dag. Det er regler for hvor det skal være belysning langs vei, ut ifra veiklasse og trafikkmengde.
Håndbok N100
I vegnormen N100, veg og gateutforming er det satt krav til hvor det bør eller skal være veglys av ulike faktorer. Grunnlaget for krav til belysning ligger hovedsakelig til grunn i trafikksikkerhet. Det anbefales å etablere veglys når sparte samfunnskostnader er større enn kostnaden til anlegg og drift av belysningsanlegget. Ofte er det trafikk nivået (ÅDT) som er avgjørende for etablering av veglys.
Håndbok V124
Håndbok V124 til Statens Vegvesen omhandler teknisk planlegging av veg og tunnelbelysning. Håndbok V124 er veileder og et hjelpedokument som understøtter normalene til N100 veg og gateutforming.
Riksveger er de eneste som er direkte omhandlet av forskrift og krav. Fylkene benytter seg ofte, men ikke alltid, av normene satt av N100 veg og gateutforming. Kommunene har ofte egne vegnormer, som varierer både i utførelse og kvalitet.
Krav om belysning langs vei
Ved etablering av nye veier er kravene til belysning av tabellen under:
Tabell 2, Krav til belysning på nye veger, Hentet fra Håndbok V124
Veistrekningen Vanvikbakkan, har en ÅDT på 2070 og en fartsgrense på 80 km/t. Vegbanen er 7,5 meter bred og har 2 felt. Det plasserer Vanvikbakkan under Hø2 som ikke har krav om belysning, om dette hadde vært en ny vei ifølge Håndbok V124.
En god del av våre eksisterende veier har behov for veibelysning, på grunn av ulykker eller at det ferdes myke trafikanter langs veien. Det er ulykkesrisikoen i mørket som gir grunnlaget for om det skal etableres veibelysning ved eksisterende veier. Dette gjelder også strekninger der det ikke kreves belysning i utgangspunktet.
Belysningsklasser
Tabell 3, Valg av belysningsklasse, hentet fra Håndbok V124
Med tanke på eksisterende veistrekninger, legger Håndbok V124 til grunn belysningsklassene basert på årlig døgn trafikk (ÅDT)
Krav til luminans og gjennomsnittlig belysningsstyrke på de forskjellige MEW-klassene:
Tabell 4, Belysningsklasser med tilsvarende lysnivåer, hentet fra Håndbok V124
Klassifiseringen til MEW3, har krav til gjennomsnittlig luminans på 1cd/m2 og en gjennomsnittlig belysningsstyrke på 15 lux. Det vil si at ved oppgraderinger av veibelysningen i Vanvikbakkan vil det ikke utløses noen nye krav. Men, Fylkeskommunen kan gå inn i enkelte tilfeller og vurdere om nye krav som MEW3, må tilfredsstilles.
Regelverk rundt styring av belysning
Styring av gatelysanlegg er regulert via håndbok V124 fra Statens Vegvesen. Styringen kan være tidsstyrt via astro-ur, fotocelle eller luminansmeter. Ved dimming av lysarmaturene er det krav at belysningskravene fortsatt skal være opprettholdt, noe som vil si at armaturene må være styrt via en luminansmeter som måler lysfluksen på området. Ved avvik fra denne standarden må det søkes om dispensasjon.