Miljø og nærområder
Kjøreopplevelse
Figur 10, Kontraster mellom lysfarge, hentet fra https://lumega.eu/no
Ved ferdsel langs vei, har vegbelysning en vesentlig betydning for hvordan mennesker oppfatter trafikkbildet. Belysning er mye mer enn bare et lys, og vi sier ofte at lyset er godt eller dårlig uten å ha noen særskilt kompetanse på hva som faktisk gjør lyset bra. Lysmengden sier noe om hvor mye lys som kommer fra en lyskilde, der måleenheten er lux. Desto mer lux man har fra en lyskilde, jo mer vil den lyse opp en flate. Men det er også lyskilder med lavere lux som oppfattes som bedre, fordi lyskilden har en annen fargetemperatur. Stikkordet er kontraster. Om man ser på bildet under, gir en kaldhvit belysningen den beste kontrasten mot parketten. Vi blir også påvirket av ulike av fargetemperaturer. Lyskilder med lav Ra-indeks (fargegjengivelse) og fargetemperatur 2500-2700 K, oppfattes som dempet og koselig. I den andre enden av skalaen har vi en arbeidslampe på 6500K med høy Ra-indeks.
Lyskilder av typen LED kan ha større innvirkning på søvnrytmen vår, enn konvensjonelle lyskilder som benyttes i eksempelvis gatelys. Faktisk hele fem ganger på grunn av det kaldere lyset fra LED-kilde. På bakgrunn av forskning kan man si at bilister påvirkes til å føle seg mer oppkvikket, og mer våken ved ferdsel i blålig-lys fra LED. Rapporter fra Medicalhealthtalk omtaler også et fenomen som kan gi redusert synsstyrke ved kjøring i det blåhvite lyset fra LED-belysning. Det kan igjen gå på sikkerheten.
Dyr og Planter
Lys reflekteres ulikt fra en flate. Asfalt eller andre kunstige flater er polariserte, og som regel er dette et sterkere polarisert lys enn fra en vannflate. Slik kan asfalterte veier som ligger tett på et vann bli en økologisk felle for insekter. Veien kan med sitt gjenskinn oppstå mer attraktivt enn vannet, for insekter. En konsekvens av dette vil kunne være at insekter velger å legge egg på den asfalterte bilveien framfor vannet, med det utfallet at eggene ødelegges av passerende biler.
Lyssetting av store konstruksjoner som broer, vil lyse opp overflaten på vannet under. Dette kan gjøre at utvandrende fisk stopper opp. Et tiltak for å hindre at dette skjer, kan være at lyset dimmes ned, eller kobles ut ved redusert trafikk på kveld og natt. Et annet alternativ er skjerming slik at lyset ikke treffer vannflata i like stor grad. Bratlitunnelen og Håggåtunnelen ligger parallelt med Gaulaelva, som er en etablert lakseelv. Her er nattlysene programmert slik at de ikke kobles inn i fiskesesongen. Dermed unngår man at laks og ørret blir utsatt for lystring.
I den amfibiske verden finnes det frosker som er svært sensitiv for lysglimt. Frosker kan forbli blendet i flere timer etter korte lysglimt fra et kjøretøy. I froskens øye skjer det en kjemisk endring i fotopigmentene, slik at disse blekes. Et bleket fotopigment kan ikke reagere på lys før det har fått tilbake sin opprinnelige kjemiske struktur, og dette kan ta lang tid. Kunstig belysning kan påvirke habitatet til frosken, der nattkvekking er en del av parrings ritualet. Et annet eksempel er at disse nattlige aktivitetene forstyrres, som igjen hemmer reproduksjon og gir reduksjon i bestanden. Insekter utgjør en stor del av froskens føde, selv ikke de slipper unna konsekvensene av lysforurensing.
Gjødselbiller orienterer seg etter melkeveien. Når en liten bille blir forstyrret av kunstig belysning er det nærliggende å anta at det er flere arter som vil kunne påvirkes. Rovdyrene utnytter lyset til å jakte, og et bytte bruker mørket som skjul. Nær byer er skyene på himmelen nå hundrevis eller kanskje tusenvis ganger lysere, enn de var for 200 år tilbake i tid. Først nå ser vi konsekvensen, og kan ta lærdom av hvilken drastisk effekt dette har hatt på nattens økologi.
Figur 11, Satellittbilder fra NASA viser lysforurensning i Europa. Foto: Shutterstock
Et annet problem er for eksempel trekkfugler som tiltrekkes av og sirkler rundt opplyste oljeplattformer. Her mister de krefter før videre flyvning og kollapser før de når land. Dette medfører at de blir et lett bytte for rovfugler. Også innsekter blir forvirret av kunstig lys, som møll, fluer og andre insekter som flyr i ring rundt lyset ved inngangsdøren.
Trær blir mindre rustet for vinteren og pattedyrenes biologiske klokke forstyrres. Bønder kan få dårligere avlinger på grunn av lysforurensning, både på grunn av det direkte lyset på plantene som dyrkes, men også fordi nattaktive pollinatorer, som nattsvermere, fluer og biller forhindres i sitt virke. Målet må være å eliminere unødvendig belysning. Det beste for naturen og himmelutsyn vil alltid være, ingen utebelysning. Men, vi er avhengige av utebelysning for at dagens samfunn skal fungere.
Boligområder / boliger
Helseproblemer hos mennesker er en kjent konsekvens av kunstig belysning. Det er påvist økt risiko for brystkreft hos nattarbeidere (Megdal 2005). Blinkende belysning kan blant annet lede til epilepsianfall (Sandström 1997). Fordi hormonene som styrer våre biologiske klokker er avhengige av variasjoner i lysnivåene gjennom døgnet, vil i stor grad av kunstig belysning generelt kunne lede til søvnproblemer og depresjon (Begemann 1997).
Politiske føringer, lysforurensning
Miljødepartementet har ikke er planlagt å gjøre noen lovendringer med tanke på lysforurensing. De mener det finnes punkter i lovverket som kan brukes til regulering.
Sitat: – Når det gjelder lys som kan medføre skade eller ulempe for omgivelsene kan folkehelseloven kapittel 3 og naboloven være aktuelle å bruke. Det stilles i dag også krav om lysbruk i tillatelser som gis til virksomheter etter forurensningsloven, sier statssekretær Atle Hamar. Han viser til at det i 2012 ble gitt ut en veileder som het «Lys på stedet – Utendørs belysning i byer og tettsteder.»
Belysningsplan
Et av tiltakene for å begrense lysforurensning kan være en belysningsplan som regulerer og forplikter private og offentlige til ikke lysforurense.
En slik plan bør regulere når lys skal være påslått, lysnivået og valg av type lys og lysstyringssystemer. Det bør installeres bevegelsessensor som er erstatning eller tillegg til tidsinnstilt lysstyring. Ved lysberegninger brukes det ofte tabeller, og en sikkerhetsfaktor som skal sikre godt nok lys, noe som resulterer i større lysmengde enn nødvendig. Det finnes lysstyringsanlegg som kan justere lysnivået etter underlagets refleksjonsgrad (luminanskamera). I tettbygde strøk bør det lages overordnede lysplaner, som regulerer lysnivået og avskjerming for å hindre unødvendig lysspredning. Aktører som har stor råderett og enkelt kan innføre slik tiltak er Statens vegvesen, Avinor, Forsvaret, Statsbygg, Fylkes Kommuner og Kommuner.
Øyeskader
Det hvitere lyset fra LED-pærer kan være helseskadelig. Sterke LED-pærer kan skade fotoreseptorene i et øye. Ved svært sterkt blått lys og en langvarig bestråling av øyet, kan det oppstå permanent skade på netthinnen. Slike skader er observert ved mennesker som har sett på solformørkelser med utilstrekkelig filter. Lenge trodde man at disse skadene kom av at netthinnen var oppvarmet ved at linsen hadde fungert som et forstørrelsesglass. I senere tid er det kommet fram at skaden oppstår ved den blå delen av lysspekteret, som forårsaker kjemiske endringer. Dette beskrives som en egen skade, blålysskade.
Nyfødte med gulsott behandles med blått lys, der de får høye doser og må bruke øyebeskyttelse under behandlingen. Når lys fra sterke lamper brukes i arbeidslivet, kan det oppstå risiko for øyeskader om lampene sender ut mye blått lys, og de som oppholder seg i miljøet ikke benytter øyevern. Et eksempel er tannhelsepersonell, som driver med lysherding av fyllinger.